Arabia-servise
fra 1930-tallet i 22 deler.

 

Et bord med ulike gjenstander.
Hører jeg 200 euro?

 

Hundre og femti. 100. Første gang.

 

Hundre og ti euro. 120.

 

-Første gang, andre gang...
-130!

 

Hundre og førti.
Du er rask, du. Og 150...

 

DØDSBOAUKSJON

 

46. MALERI, HAVMOTIV

 

Havmotiv, uklar signatur.
Hører jeg 300?

 

Hører jeg 200 euro?
Hører jeg 100 euro?

 

Hundre euro fra Olavi Launio.
Første gang...

 

-Hundre og femti.
-150.

 

Vi har en nykommer her. Jeg har 350.

 

Tre hundre og femti. 400. Flott.

 

-Fire hundre.
-God konkurranse mellom herrene.

 

Fem hundre og femti. Første gang...

 

Andre gang. Eller hører jeg 600?

 

Han rakk opp hånden. 600.

 

Første gang, andre gang. Solgt!

 

Solgt til Olavi Launio.

 

ONE LAST DEAL

 

Maleriet har blitt rengjort
og restaurert.

 

Innrammingen er splitter ny.

 

Eugen Taube
spesialiserte seg på havmotiv.

 

Det er veldig pent.

 

Ja.

 

Dere kan få ta det med hjem,
og se hvordan det passer inn.

 

-Vær så god.
-Takk.

 

Seks hundre.

 

Jeg kan gi dere rabatt,-

 

-men jeg har ikke stort å gå på.

 

Seks hundre?
Det var prisen på auksjonen.

 

Vi undersøkte det nettopp.

 

Du har kommet til Olavi Launio.
Dersom det gjelder kunst,-

 

-vennligst legg igjen navn og nummer,
så ringer jeg deg tilbake.

 

Far, det er meg.

 

Jeg har prøvd å få tak i deg.

 

Otto har ikke klart å finne
en jobb for arbeidsuken.

 

Jeg kom ikke på noen andre
jeg kunne spørre om hjelp.

 

Ring meg. Ha det.

 

-To av dem?
-Én, takk.

 

-Vær så god.
-Takk.

 

AUKSJONSSAL
ÅPEN I DAG

 

VARSEL OM FORSINKET BETALING

 

Olavi Launio Kunsthandel.

 

Hei. Det var lenge siden.

 

Bra, takk. Det samme vanlige.

 

Ja, jeg hørte det.

 

Jeg hadde ikke tid til å ringe.
Det har vært travelt.

 

Når da?

 

En kunde kom inn. Jeg må legge på.

 

Jeg blir nødt til å tenke på det.
Nå må jeg legge på.

 

Jeg har en kunde her.

 

Vi snakkes. Ha det.

 

-Hei.
-Hei.

 

Skal vi ta en titt på
Dubrowskis auksjon?

 

Jeg har nok med å selge det jeg har.

 

Det er dårlige tider.
Jeg burde stenge butikken.

 

Du trenger nye malerier i vinduene.

 

Kom igjen. Jeg spanderer kaffe.

 

Ett siste kupp.
Det er alt jeg ber om.

 

-Hei. Jeg har savnet deg.
-Du har ingen anelse!

 

Vi må ta den kaffen vi snakket om.

 

Du bød på
den lille bronsestatuen sist.

 

Men den sju dager lange kjøpsperioden
har gått ut.

 

-Ja vel. Skylder jeg dere noe?
-Provisjonen vår.

 

Statuen ble solgt mellom auksjonene.
Alt er i orden.

 

Jaså?
Og ingen syntes jeg burde vite det?

 

Er du ferdig snart?
Jeg må sjekke noen detaljer.

 

Jeg prøver å få gjennom noen salg.

 

Vi tar den kaffen snart.

 

Vær så god.

 

Patu, jeg vil høre hva du syns.

 

Denne?

 

Hei, Olavi!

 

Det spørs
hva folk er villig til å betale.

 

Det er ikke et særlig unikt maleri.

 

AV UKJENT MESTER

 

Jo da, det er et flott stykke.

 

Fra den finske kunstens gylne tider?

 

Det kan være falskt.

 

Det blir uansett vanskelig å selge,-

 

-ettersom det ikke er signert
og maleren er ukjent.

 

Jeg kan undersøke det nærmere.

 

Jeg kan kjøpe det
og se om jeg finner ut noe.

 

Grafisk kunst er billig.
Det er kunst for mengden.

 

Glem det. Det er for risikofylt-

 

-dersom du vurderer
å stenge butikken.

 

-Skal du stenge?
-Ikke så snart.

 

-Du husker hva som hendte Saukkonen?
-Gi deg nå.

 

Den store fyren
som drev butikken på hjørnet.

 

Han drev butikken i 40 år.

 

Vi kan ta regningen nå.

 

Seks måneder etter å ha solgt den,
gikk han i pennalet.

 

Noen får et flott lokale
når du stenger.

 

Leien er billig, ikke sant?

 

KUNDER AV GRAFISK KUNST

 

KUNDER AV STORE MALERE
Albert Johnson, Stockholm

 

Konrad, kom hit!

 

-Hallo?
-Det er Olavi Launio fra Helsinki.

 

-Unnskyld?
-Kunsthandleren.

 

-Ja, hallo.
-Passer det dårlig?

 

Driver du fortsatt kunsthandelen?

 

-Konrad!
-Jeg kan ringe tilbake senere.

 

Hører du meg? Konrad! Kom, sa jeg.

 

-Kan jeg hjelpe deg?
-Ja.

 

Du burde fylle ut disse.

 

Da kan du føre opp
alle oppgavene jeg har utført.

 

Det er evalueringsskjemaet.

 

Otto?

 

Det går bra.
Jeg hadde ikke gjenkjent deg heller.

 

Du kan ikke komme hit.
Jeg har ikke arbeid til deg.

 

Kan jeg ikke bli her i noen dager?

 

Vær så snill.
Mor er på vanvittighetens rand.

 

-Jeg kan vel ha arbeidsuken min her?
-Nei.

 

Jeg kan ikke ha deg her.
Absolutt ikke.

 

Hva mener du med at du ikke kan?

 

Jeg kan bare ikke.

 

Nei vel.

 

Du har aldri hjulpet oss uansett.

 

-Rabbe.
-Hei!

 

Jeg vil gjerne ta en siste titt
på et maleri. Er det noen inne?

 

-Merkelig at det ikke er signert.
-Ja.

 

Vil det ta lang tid?

 

Fikk du det fra en herregård?

 

Det er konfidensielt,
men opprinnelsen ble bekreftet.

 

-Og kunstneren er ukjent?
-Alt står i katalogen.

 

RUSSISKE MESTERVERK

 

Kan jeg hjelpe deg, far?

 

Takk.

 

Kan vi slå av en prat?

 

Otto har vært mye for seg selv,
og er vant til å jobbe selvstendig.

 

Du trenger ikke å passe på ham.

 

Kan du ta ham i noen dager?
Jeg hadde ikke spurt om ikke...

 

Dette er Olavi Launio.

 

Jeg skulle gjerne ha lånt
noen av auksjonskatalogene deres.

 

Jeg har lånt dem før. Mange ganger.

 

Hadde det vært mulig...

 

Jeg kan ikke forlate butikken.
Kan du gjøre et unntak?

 

Nå vel...

 

Jeg hadde ikke spurt deg,
men han ble tatt i å stjele.

 

-Ingen andre vil ta ham imot.
-Så da burde jeg?

 

Han kan passe butikken
mens du gjør ærend.

 

Du kan ikke stenge butikken
i en hel dag.

 

VÆR HØFLIG.
IKKE FORLAT BUTIKKEN.

 

Ha dette i bakhodet,
og alltid penn og papir for hånden.

 

Jeg kan skrive ned telefonnumrene.

 

Hør etter nå.
Noter både navn og nummer.

 

Legg til navnet på maleriet
som kunden er interessert i.

 

Greit. Jeg trenger ingen penn.

 

Og ikke lag noe rot.

 

Maleriene koster penger.
Forstår du det?

 

OMSETNING

 

Hallo.

 

Unnskyld? Unnskyld meg?

 

-Får jeg se meg rundt?
-Selvsagt.

 

Hvor mye koster dette havmotivet?

 

Dette her?

 

Jo...

 

Det koster 1650 euro.

 

Hva i alle dager?

 

Du skulle passe på butikken!

 

Det stod 1250 euro på prislappen,
men jeg solgte det for 1500.

 

Overskuddet er mitt, eller hva?

 

Ikke sant?

 

Maleriet har kanskje ikke samme navn.

 

Det kan være hva som helst.

 

Ansiktstyding. Jordbruksarbeider.
Et portrett av en mann.

 

Men selvsagt ikke
Landskap eller Stilleben.

 

Ikke det?
Nå ble jeg stum av overraskelse.

 

Dette gir ikke mening.

 

Hvorfor ikke selge verkene du har?

 

Vi snakker om et verk
som er i en klasse for seg selv.

 

-Du!
-Jeg fant ikke noe.

 

-Og du overså ikke noe?
-Nei da.

 

-Jeg kan droppe slavearbeidet.
-Nei, du kan ikke det.

 

Du må ha noen
til å fylle ut evalueringsskjemaet.

 

Den personen er meg,
så fortsett å lete.

 

Det er det som står i papirene.
Du burde lese dem.

 

Skal vi kjøpe noe mat?
Det er en Burger King i nærheten.

 

Du må mate meg én gang om dagen.

 

Det er det som står i papirene.
Du burde lese dem.

 

Du er flau over å bli sett her,-

 

-men ikke av å bli tatt i å stjele?

 

Hvordan kan det være stjeling
når jeg samler inn samme pengesum-

 

-for hvert jævla vaskemiddel
som alle andre i klassen?

 

Forlangte du en høyere pris,
og tok overskuddet i lomma?

 

"Foreslått utsalgspris"?

 

Ikke om man ikke kan endre den.

 

Så lenge det ikke er din bedrift, -

 

-selger du for prisen som er satt.

 

Det var ikke særlig smart å bli tatt.

 

Hva med butikken din?

 

Du er visst ikke så smart du heller.

 

Du samler på skrot-

 

-i håp om at du en dag skal finne
en ekte perle.

 

Eller hva?

 

Koistinen, Unto, 60 x 50 cm.

 

På auksjon hadde det
blitt solgt for rundt 10 000 euro.

 

Ti tusen euro for Ronald McDonald?

 

Se på det!

 

Det er vulgært, og prøver ikke
engang å ligne modellen.

 

Wiik, Maria. 40 x 30 cm.
Olje på lerret.

 

Dersom dette ble solgt på auksjon,-

 

-måtte du ha hatt 30 000
for å kunne kalle det ditt.

 

Tretti tusen? For det lille maleriet?

 

Hugo Simbergs Mot kveld.

 

Ser du kveldshimmelen i bakgrunnen?

 

En gammel, krummet mann
og et lite barn.

 

En av dem med livet foran seg,
og den andre med livet bak seg.

 

Man må ha levd
for å kunne male noe slikt.

 

Det hadde blitt solgt
for 200 000 på en auksjon.

 

Det sier noe om maleriet.

 

Det vil se bra ut på kontoret ditt
ved siden av Särestöniemi-maleriet.

 

-Greit. Farvel!
-Farvel.

 

-Olavi, hei.
-Forretningene suser, ser jeg?

 

-Om bare! Nettbutikkene ruinerer meg.
-Jeg forstår.

 

-Hvordan går det med deg?
-Bra.

 

Hvor er du på vei?
Har du et øyeblikk?

 

Jeg kan låne deg noen tusen,
men tenk over saken.

 

Maleriet er verdiløst
dersom du ikke vet hvem maleren er.

 

Eller gjør du det?

 

Du sa at det var fra
den finske kunstens gullalder,-

 

-men jeg kan si her og nå-

 

-at det ikke var et typisk tema
for finske kunstnere.

 

Maleriet tyder på en russisk munk,
jordbruksarbeider eller noe slikt.

 

I tillegg er det særdeles begavet.

 

Ingen finne kan ha klart det.

 

Jeg har ingen håndfaste bevis,-

 

-men jeg er ganske sikker på
at det er et Repin.

 

Ilya Repin? Gi deg!

 

-Da hadde de funnet ut av det.
-De har ikke undersøkt nøye.

 

De bare hang det på veggen,-

 

-og skrev "ukjent mester"
som maleren.

 

Det er et Repin. Tro meg.

 

Det spiller ingen rolle hva jeg tror.

 

I tillegg må du skynde deg.

 

Det er torsdag,
og auksjonen er på lørdag.

 

Jeg forstår ikke
hvorfor han ikke signerte det.

 

Det er ingen skisse, mener jeg.

 

Det er verdt 100 000. Kanskje mer.

 

Det handler ikke om pengene,
men jeg hadde endelig fått vist dem.

 

Selvsagt handler det om penger.

 

Du må ha nok penger
til å kunne by på det.

 

Banken kan gi meg et lån.
De har gitt meg det tidligere.

 

En slik sjanse kommer ikke igjen.

 

Beklager at jeg er sen.
Jeg mistet bussen.

 

Da burde du ha dratt tidligere.

 

Du kan gå glipp av kupp
dersom du alltid er sen.

 

Skal vi gjøre det samme som sist?

 

Ja, bortsett fra at vi denne gangen-

 

-skal gå gjennom utstillingskataloger
fra ulike kunstmuseum.

 

Hva er dette?
Det står "gården" her.

 

MILLESGÅRDEN MUSEUM

 

ILYA REPIN - MESTER AV PORTRETTER

 

MALERIER

 

KRISTUS, 33 X 41 CM, OLJE PÅ LERRET

 

Satan!

 

Størrelsen og alt stemmer.
Mannen er ingen jordbruker.

 

Det er Jesus.

 

Se for deg ham med...
Hva heter det igjen?

 

-En tornekrone.
-Ja.

 

Hva?

 

Det er ingen bilder av maleriet.

 

Hvordan beviser jeg at det er det-

 

-om jeg ikke har et bilde?

 

Auksjonen er i morgen,
og jeg må vurdere-

 

-om jeg skal kjøpe det eller ei.

 

Har du søkt det opp på Google?

 

Hvordan vil du beskrive
kundeservicen din?

 

-Hei. Hvordan gikk det?
-Greit.

 

-Snakket han med deg i dag?
-Ja.

 

-Hva snakket dere om?
-Malerier.

 

-Noe annet?
-Ja, penger.

 

Er du her? Hallo?

 

Stod kundeservicen
til forventningene...

 

8. Kristus

 

På lån fra Anastasia Lehtonen,
Kotka, FINLAND

 

Mamma

 

Hei.

 

-Hei.
-Jeg vil møte Anastasia Lehtonen.

 

Er du familie?

 

Ja, hun er min mors tante.
Jeg mener, gudmor.

 

Vi prøvde å kontakte familien,-

 

-men ettersom
din mor ikke er i slekt,-

 

-forklarer det saken.

 

Takk for hjelpen.
Du er en god person.

 

Alt av verdier
ble gitt til et auksjonshus.

 

Om du vil ta med noe til din mor,
er du hjertelig velkommen.

 

Resten havner nok på dynga.

 

Hei. Velkommen.

 

Takk.

 

Hei. Lenge siden sist.

 

Velkommen.

 

-Her er noen blomster.
-Jeg kan ikke ha dem her.

 

Beklager,
setet er reservert til en venn.

 

Ingen blomster, takk.

 

Bare sett dem på kontoret mitt.

 

Jeg vil gjerne minne om
auksjonens betingelser.

 

Det legges til kjøpsavgift og moms-

 

-på den oppnådde prisen.

 

Betalingen må skje
innen sju dager etter auksjonen.

 

Vi begynner med gjenstand nummer én,
Marja Salo.

 

RELIGIØS KUNST AV ILYA REPIN

 

Neste gjenstand er nummer 121.
Artturi Aarre, Øde landskap.

 

Hundre euro.

 

Hører jeg 80 euro?

 

Dette kan dere få billig.
Der har vi en budgiver.

 

Takk. Jeg har 50 euro. 60.

 

Åtti.

 

Hører jeg 100? Jeg har 100.

 

Hundre og tjue. 140.

 

Første gang, andre gang, solgt.

 

Over til gjenstand nummer 122.

 

Portrett av en mann, ukjent maler.

 

Vi har et forhåndsbud på 1300 euro.

 

Hører jeg 1400?

 

Et telefonbud på 1400.
Hører jeg 1500?

 

Femten hundre. 1600.

 

Sytten hundre. 1800.

 

Nitten hundre.

 

Et bud på 2000 over telefon.
Og fra salen?

 

Hører jeg 2200?

 

Herren på siden byr 2000.
Hører jeg 2400?

 

Herren i fremre rekke byr 2400.
Jeg har 2600.

 

Og et bud på 3000 over telefon. 3000.

 

Og fra salen?

 

Hører jeg 3500?

 

Herren bak i salen byr 3500.

 

Hører jeg 4000?

 

Fire tusen?

 

Fire tusen fra herren her fremme.

 

Hører jeg 4500?

 

Herren bak i salen byr 4500. Takk.

 

Hører jeg 5000?

 

Nå 5000.

 

Telefonbud på 5500.

 

Hører jeg 6000?

 

Seks tusen fra herren foran.

 

Hører jeg 6500?

 

Herren bak i salen byr 6500.

 

Hører jeg 7000?

 

Sju tusen over telefon.

 

Hører jeg 7500?

 

Herren bak i salen byr 7500.

 

Hører jeg 8000?

 

Har Olavi råd til det?

 

Åtte tusen. Hører jeg 8000?

 

-Ni tusen.
-9000 over telefon.

 

Og i salen?

 

Hører jeg 10 000?

 

Hører jeg 10 000?

 

Ti tusen.

 

Ti tusen.

 

Ti tusen fra herren bak i salen.

 

Noen høyere bud?

 

Hva med budgiveren på telefonen?

 

Takk.

 

Ti tusen, første gang.

 

Ti tusen, andre gang.

 

Solgt for 10 000.

 

Hva har du gjort?

 

KRISTUS AV ILYA REPIN

 

Herre min, Olavi!

 

-Hallo?
-Det er Olavi Launio fra Finland.

 

-Hei, ja.
-Hvordan går det i Stockholm?

 

Jo, alt er fint her i Sandhamn.

 

-Hva med i Finland?
-Jeg ringer angående et maleri.

 

-Du lette etter et Repin, ikke sant?
-Ja, fortsatt.

 

Bra. Veldig bra.

 

Prisene har gått opp,
for russerne kjøper dem.

 

-Har du et Repin?
-Ja, og til en veldig god pris.

 

Jeg har noen interessenter,-

 

-men jeg ville ringe deg først.

 

Kan du fortelle noe mer?

 

Jeg kunne
ha sendt papirene dine i posten.

 

Skjønt det var hyggelig av deg
å stikke innom.

 

-Du drikker vel kaffe?
-Ja, kaffe går fint.

 

Du husker vel ikke
hjemmet mitt så godt?

 

Jeg husker noe.

 

Jeg tror jeg var her med mamma
da bestemor fortsatt levde.

 

Men så sluttet vi å komme hit.

 

La oss ordne med papirene.

 

Elevens prestasjonsevne: Bra.

 

Takk for at du hjalp meg
med å skaffe boken.

 

Gjett om det var enkelt å dikte opp
noe å si til sykepleieren.

 

Tenk at hun trodde meg.
Kjøpte du maleriet?

 

Jeg ville være der,
men mamma var et nervevrak.

 

Hun var nære ved å ringe politiet.

 

Var vi ikke enige om å kjøpe maleriet
dersom vi fant et bilde av det?

 

-Hvor mye betalte du?
-Gjett.

 

To tusen?

 

To tusen fem hundre?

 

-Fem tusen?
-Nei...

 

Jeg bød 10 000 for det.

 

Det er mye penger,
men fortjenesten er større.

 

-Gir du meg en bonus?
-Vel, først må jeg få solgt det.

 

Burde du ikke selge det
snarest mulig?

 

Dersom du vet noe om salg,-

 

-vet du at dette er tiden
for å holde hodet kaldt.

 

Man vil nødig skremme kjøperen bort.

 

Nå, hva gjorde du på sykehjemmet?

 

Fortalte du sykepleieren alt
med det samme?

 

Nei, selvsagt ikke.

 

Du fulgte med reaksjonen hennes.

 

Matet henne med informasjon.

 

Lot henne bearbeide den.

 

-Og så slo du til.
-Nemlig.

 

-La dem tro det er på deres vilkår.
-Nettopp.

 

Styrker: Otto tar initiativ.

 

Han er en fin fyr.

 

Bestefaren din?

 

Olavi.

 

Takk, mamma.

 

Du har fortsatt Maarni-verket.

 

Hei.

 

Jeg likte det som liten.

 

Jeg har ikke prøvd å selge det.

 

Stenger du ikke snart?

 

Jeg mener, vi kan slå følge.

 

Jeg holder åpent til sju
i disse dager.

 

Jeg er pent nødt.
Alle andre gjør det.

 

Du... Vent.

 

Jeg kan stenge tidlig.

 

Du var ordentlig glad
i noen av maleriene.

 

Jeg husker hvor opprørt du ble-

 

-da jeg solgte maleriet
av Taisto Ahtola.

 

Jeg tror du var sju år.

 

Jeg var ni. Det husker jeg godt.

 

-Det var et Alice Kaira-maleri.
-Nei, Ahtola.

 

Det var et Kaira-maleri.

 

En hvit hest med skogen i bakgrunnen.

 

Jeg husker til og med
hvor jeg kjøpte det.

 

Jeg tenkte at...

 

Dersom du har lyst...

 

Vi kunne ha møttes alle tre.

 

Otto ville nok ha satt pris på det.

 

Du har en flott sønn.

 

Han kunne ha blitt...

 

Han kunne ha blitt en god selger.

 

Launio?

 

-Launio. Hallo.
-Hallo.

 

Du har et bedriftslån
på 30 000 euro fra 2002.

 

Det er i orden.

 

-Har du låneprovisjon?
-Ja.

 

Men omsetningen er ikke slik den var.

 

Jeg er ikke ute etter et stort lån.

 

Jeg tenkte kanskje 10 000 euro.

 

-Har du noe annet å ta pant i?
-Nei.

 

-Du eier ikke en leilighet?
-Nei, jeg leier.

 

Er det noen som helst sjanse for
at du kan låne meg mer-

 

-enn de 2000 vi diskuterte?

 

Jeg spør bare fordi jeg må betale
for maleriet om noen dager.

 

Jeg trenger mer enn 10 000.

 

Søren også.
Olavi, du vet at jeg vil hjelpe deg,-

 

-men jeg har ikke så mye.

 

Hallo? Er du der fortsatt?

 

Ja, jeg er her.

 

-Jeg får komme på noe.
-Ja, gjør det.

 

-Vi ses.
-Farvel.

 

-Hei. Jeg kom for å se maleriet.
-Burde du ikke være på skolen?

 

Jeg sa at jeg måtte ta meg av
noe relatert til arbeidsuken.

 

Hvor er maleriet?

 

Det er kompliserte saker.

 

Når du skal du hente det?

 

-Når får jeg...?
-Hei der!

 

La det være.

 

MANGLER 3600 EURO

 

-Neimen, hallo.
-Hei. Det er meg, faren din.

 

Takk. Det var deilig.

 

-Jeg har aldri smakt slik mat før.
-Jeg er glad du likte den.

 

Det er Ottos livrett.

 

Takk.

 

Slik er det med ungdommen.

 

Men han har mye potensial.
Du har gitt ham en god oppdragelse.

 

Du har nok ikke hatt det enkelt-

 

-med å gjøre det helt alene.

 

Jeg skulle ha vært mer til stede.

 

Særlig da du...

 

Da du skilte deg.

 

Jeg har vurdert...

 

...å stenge butikken litt etter litt.

 

Jeg har drevet den
en god stund, men...

 

Har du hjerte til å stenge den?

 

Det har seg slik at jeg har knapt
med penger for øyeblikket, så jeg...

 

Jeg lurte på om...

 

Kunne du ha lånt meg litt?

 

Et par tusen, ikke mer.

 

Fire tusen hadde vært enda bedre.

 

Jeg betaler deg tilbake med renter.

 

-Renter?
-Ja, fem prosent.

 

Åtte? Nei, la oss si ti.

 

Bare en kort periode,
til jeg får i land en avtale.

 

Jeg er ditt eneste barn.

 

Likevel vet du ingenting
om livet mitt.

 

Vi betaler fortsatt ned gjeld.

 

Spillegjelden til Ottos far.
Vi har så vidt hodet over vann.

 

Vi sparer der det er mulig. På mat.

 

Klær, Ottos hobbyer.

 

Jeg trodde du visste det.

 

Å.

 

Vel...

 

Hva med...

 

Hvor mye kan du låne meg?

 

Jeg kom bare for å hilse på.

 

Sparer du penger?

 

Sparer du penger?

 

Ba din mor deg om å gjøre det?

 

Jeg kan si deg én ting.

 

Ingen blir rik av å spare.

 

Eneste måten å tjene penger på,
er å investere dem.

 

Helst noe som vil gi avkastning.

 

Stor avkastning.

 

Ti tusen ett hundre. 10 200.

 

Ti tusen tre hundre.

 

Da har vi det.

 

Vil du betale
de resterende 2432 euroene med kort?

 

Rabbe.

 

Sjekket du noensinne
etter informasjon om maleriet?

 

Har du funnet noe?

 

Dick! Kan du hjelpe meg?

 

Kan du hente maleriet?

 

-Ta med stigen, takk.
-Otto!

 

-Hjelp ham.
-Her er kvitteringen.

 

Ikke mist det.
Det er verdt en formue.

 

Jeg fant dette på pulten din.
Har du sett ordentlig etter?

 

-Hva syns du?
-Det er fint.

 

Takk for at du lånte oss
Ilya Repins Kristus.

 

-Takk!
-Farvel!

 

Gi meg et smil!

 

Sånn, ja. Hold det der.

 

Hei. Du rakk frem.

 

-Selvsagt. Står til?
-Bra, takk.

 

Kom inn.

 

Der har vi det.

 

Hvor mye ber du om?

 

Jeg vil ha 120 000 for det.

 

Jeg har alle bevisene her.

 

Jeg tror vi har en avtale.

 

Jeg har noen ærend.
Kan jeg komme tilbake senere,-

 

- så tar vi papirarbeidet da?
-Ja, det går fint.

 

-Får jeg skyte det?
-Unnskyld?

 

-Ta et bilde?
-Ja vel. Vent litt!

 

Jeg har et bilde her.

 

Fantastisk. Vi ses senere.

 

Jeg lurer fortsatt på-

 

- hvorfor han ikke signerte det.
-Kanskje han glemte det.

 

Han hadde ikke glemt det.

 

La oss spørre museet i Sverige.

 

Kanskje de vet hvorfor.

 

Nei, det gjør vi ikke.

 

Vær så god. Skriv meldingen din.

 

Hva gjør jeg?

 

Bare trykk forsiktig på skjermen.

 

Du kan lære å bruke den
før du kjøper din egen.

 

KVITTERING
Kristus

 

-En kunde venter.
-Kan ikke du ta hånd om ham?

 

Hei. Hva kan jeg hjelpe med?

 

Hei. Jeg heter Albert Johnson.
Snakker du svensk?

 

-Absolutt. Dick Sundell.
-Bra.

 

Jeg har et maleri
jeg gjerne ville spørre deg om.

 

Vi tar det på kontoret mitt.

 

En av hundene er så smart.

 

Jeg snakket med en venn forleden.

 

Vet du hva hunden gjorde?
Han kom med livvesten sin i munnen.

 

Kan du tro det?
Hva gir du meg? Sprøtt!

 

Den andre er så dum
at den ikke engang finner halen sin.

 

Hvor er Antti? Kom hit!

 

Gi meg et øyeblikk.

 

-Hei.
-Hallo.

 

Jeg fikk ikke tak i deg,-

 

-så jeg ville gjøre det lett for deg.

 

-Jeg tenkte at du var travel.
-Nei, det går bra.

 

Jeg står nok over denne gangen.

 

Det hadde nok lønnet seg...

 

Vi lar det være.

 

Du hadde jo andre interessenter?

 

Hvor er drinken min?

 

Jeg skal selvsagt betale ham tilbake.

 

Hva snakker du om?
Det var ikke engang hans penger.

 

Jo, selvsagt var de det.

 

De 4000 euroene
kom fra sparekontoen hans.

 

Pengene skulle gå
til utdanningen hans.

 

Hvordan skulle jeg vite det?

 

Hvorfor skulle
en 15-åring ha så mye penger?

 

-Jeg hadde ikke tatt dem vel vitende.
-Ikke det?

 

Jeg har klart å skape et liv for oss-

 

-med de få ressursene jeg hadde.
Hva med deg?

 

Når har du
noensinne gjort noe for noen?

 

Du har aldri hjulpet oss.

 

Selv ikke da vi mistet huset
på grunn av gjelden.

 

Der står kontonummeret.

 

Vi vil ikke ha noe av deg.

 

Otto og jeg klarer oss uten deg.

 

Det har vi gjort helt frem til nå.

 

Men du skal betale tilbake
det du tok fra oss.

 

Jeg har grått så mange ganger
på grunn av deg.

 

Men jeg er ferdig med å gråte.

 

Hei, Maikki og Tanja.

 

-Vær så god.
-Takk.

 

Jeg fører leiekontrakten
over i ditt navn for 10 000.

 

Vi inngår en oppkjøpsavtale.

 

Da kan ingen blande seg inn.

 

Jeg kan leie lokalet av eierne,-

 

-og spare de 10 000 euroene.

 

Det er ikke sikkert at du får det.

 

Og om du så skulle være så heldig,-

 

-lager de en ny kontrakt mellom dere.

 

Jeg har sett hva leien er
for lignende lokaler.

 

Eierne kommer til å doble leieprisen.

 

Du taper 10 000 på null komma niks
om du skal betale så mye.

 

Ifølge oppkjøpskontrakten-

 

-må pengene betales innen 14 dager.

 

Eierskapet skrives over...

 

-Skal jeg ta det også?
-Nei, jeg tar det.

 

MELDING: TAKK.
BETAL 4000 TIL LEA.

 

Far

 

Stig på.

 

-Posten din kom til butikken.
-Legg den på bordet, takk.

 

Du hadde helt rett fra starten av.

 

Dubrowski hadde all informasjonen.

 

Takkebrev fra museet og alt,-

 

-men på et eller annet vis
klarte de å rote det til.

 

Du mistet avtalen
fordi de skapte et minefelt av tøv.

 

Kunden din konsulterte Dick Sundell.

 

Sundell sa
at prisen din var urimelig,-

 

-ettersom maleriet
kanskje ikke var ekte.

 

Vent noen år med å selge det.
La situasjonen roe seg ned.

 

Folk glemmer ikke etter et par år.

 

Tiden er i ferd med å renne ut.

 

Hei, du der!

 

Hva sa du til ham om maleriet mitt?

 

En kunde spurte meg om
hvor mye vi solgte det for.

 

Klapp igjen!

 

Du vet at det er et Repin.

 

Hvordan i svarte
får jeg solgt det til markedsverdi-

 

-så lenge du sier
at det er verdt 10 000?

 

Dersom du har vanskelig
for å finne en kjøper,-

 

-kan vi heve kjøpet.

 

Pokker heller!

 

TAKK

 

OTTO TOIVAKKA I KLASSE 8A
GA FØLGENDE VURDERING

 

AV OPPLEVELSEN SIN
UNDER ARBEIDSUKEN: 6 AV 5.

 

Du har kommet til Olavi Launio.
Dersom det gjelder kunst,-

 

-vennligst legg igjen navn og nummer,
så ringer jeg deg tilbake.

 

Hei. Dette er Kerstin Langström fra
Millesgården Museum i Stockholm.

 

Du sendte en e-post
gjeldende Ilya Repins Kristus.

 

Vi var også forbausede
over mangelen på signatur.

 

Den eneste forklaringen
vi kan komme på,-

 

-er at Repin anså maleriet
som et slags ikon.

 

Og ikoner er selvsagt ikke signerte.

 

Da er det jo ikke kunstneren
eller individet som er av betydning.

 

Da handler det jo mer om
menneskets ydmykhet overfor skjebnen.

 

Det var alt vi hadde, dessverre.

 

Jeg håper det var til hjelp. Farvel.

 

Vi begynner å gå nå. Takk og farvel.

 

Jeg får noen
til å evaluere maleriene hans.

 

Jeg vil gjerne ha deg til stede,
for du vet verdien av dem.

 

Jeg vil snakke med deg om noe,-

 

-men vi kan ta det siden.

 

Vi trenger ikke å ta det nå.

 

Farvel. Kom, så går vi.

 

Hei. Dette er Olavi Launio
fra Helsinki. Jeg er kunsthandler...

 

Skriv ferdig e-posten nå, greit?

 

Jeg vet ikke bedre enn deg.

 

Hva med dette?

 

Det er en overflod av disse
på markedet nå.

 

Ingen av dem har særlig stor verdi.

 

Men det maleriet der...

 

Jeg tror han nylig kjøpte det av oss.

 

Olavi var en kjær og gammel kunde.

 

Dersom du trenger penger,-

 

-kan vi gjøre et unntak...

 

Vi kan heve kjøpet.

 

Om ikke jeg husker feil,
betalte Olavi 10 000 euro for det.

 

Ikke selg det.
Det er verdt en formue!

 

-Otto.
-Vi kjenner gjenstandenes verdi godt.

 

Tullprat! Han kan ingenting.

 

Jeg skal bevise det.
Det burde være en bok her...

 

-Otto!
-Hvor pokker er den?

 

-Otto, ro deg ned.
-Forstår du ikke?

 

Olavi visste med det samme
at det var et Repin.

 

Otto, nå holder det.

 

Han visste tusen ganger mer om kunst
enn den jævla klovnen.

 

Beklager at jeg er sen.

 

Jeg kunne ikke
dra fra butikken tidligere.

 

Jeg tror dette er til deg.

 

Det er maleriet
jeg ville snakke med deg om.

 

Vi kan signere hevingen av kjøpet
med det samme.

 

Vent et øyeblikk.

 

Mitt barnebarn, Otto,
arver Ilya Repins Kristus.

 

Forstår du?

 

Han ønsket ikke
at du solgte det til en lav pris.

 

Det er et svært verdifullt maleri.

 

Det er verdt mer enn 100 000.

 

Kjære Lea.

 

Dersom du får dette brevet,
betyr det-

 

-at jeg enda ikke
har fått solgt Repin-maleriet mitt.

 

Ikke vær opprørt for
at jeg ga det til Otto.

 

Patu vil forklare hvorfor,-

 

-og Otto vet også ganske mye
om maleriet.

 

Dersom det er noe jeg angrer på,-

 

-er det at jeg ikke
var mer til stede for deg.

 

Det skulle jeg ha vært.

 

Det hadde du helt rett i.

 

Ta vare på Otto.
Det vet jeg at du vil.

 

Han er en smart gutt.
Det har jeg nok alt sagt til deg.

 

Og jeg mener det.

 

Hils fra meg.

 

Si at jeg vurderer prestasjonen hans
som utmerket pluss.

 

Jeg ønsker dere kun det beste.

 

Far.

 

Tekst: Monica Mikkelsen
BTI Studios